
En global rapport fra Stockholm International Peace Research Institute viser viktige endringer i det globale våpenmarkedet mellom 2021 og 2025.
Tyskland har gått forbi Kina og blitt verdens fjerde største eksportør av våpen, ifølge en ny rapport om internasjonale våpenoverføringer publisert av Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI).
Instituttets årlige analyse vurderer de globale overføringene av store konvensjonelle våpensystemer mellom 2021 og 2025 og viser en betydelig endring i strukturen i det internasjonale forsvarsmarkedet.
Ifølge undersøkelsen var de fem største våpeneksportørene i verden i denne perioden:
- USA
- Frankrike
- Russland
- Tyskland
- Kina
Til sammen stod disse fem landene for rundt 70 % av alle globale våpeneksporter i den analyserte perioden.
USA beholder en klar lederposisjon
Rapporten viser at USA fortsatt dominerer det internasjonale forsvarsmarkedet og står for omtrent 42 % av alle globale våpeneksporter.
I tillegg økte volumet av amerikanske våpeneksporter med rundt 27 % sammenlignet med den forrige femårsperioden, noe som ytterligere styrker landets ledende rolle i leveransen av avanserte militære systemer.
Blant de viktigste kjøperne av amerikanske våpen er NATO-allierte og land i Midtøsten, som søker å modernisere sine væpnede styrker i møte med økende geopolitiske spenninger.
Frankrike konsoliderer andreplassen
Frankrike ligger på andreplass med en andel på 9,8 % av det globale markedet for militæreksport.
Blant de viktigste kundene til den franske forsvarsindustrien er:
- India
- Egypt
- Hellas
Den sterke etterspørselen etter kampfly, marineplattformer og luftforsvarssystemer bidro til å styrke resultatene til den franske militærsektoren i den analyserte perioden.

Russland mister markedsandeler globalt
Tradisjonelt en av de største eksportørene av militært utstyr har Russland falt til tredjeplass, med omtrent 6,8 % av verdensmarkedet.
Ifølge SIPRI-rapporten har russiske våpeneksporter falt med omtrent 64 % sammenlignet med den forrige femårsperioden.
Flere faktorer bidro til denne nedgangen, blant annet:
- internasjonale sanksjoner
- industrielle utfordringer
- omdirigering av produksjon til innenlandske militære behov
Tyskland klatrer på den globale rangeringen
Tyskland nådde fjerdeplassen med omtrent 5,7 % av de globale våpeneksportene.
Ifølge studien gikk omtrent 24 % av den tyske militæreksporten i perioden til Ukraina, midt i konflikten med Russland.
Rapporten peker på at Tysklands posisjon ble styrket av:
- økende militærutgifter i Europa
- vestlig militær støtte til Ukraina
- økende etterspørsel etter tyske luftforsvarssystemer og pansrede kjøretøy
Kina på femteplass
Kina endte på femteplass med omtrent 5,6 % av det globale markedet for militæreksport.
Ifølge SIPRI fortsetter Pakistan å være den viktigste kunden for Kinas forsvarsindustri, og står for rundt 80 % av Beijings våpeneksporter.
Rapporten peker også på strukturelle endringer i Kinas militære strategi.
De siste årene har landet prioritert moderniseringen av sine egne væpnede styrker, og en større del av industriproduksjonen rettes mot innenlands bruk i stedet for eksport.
Krigen i Ukraina påvirker det globale markedet
Rapporten understreker at krigen mellom Russland og Ukraina har hatt stor innvirkning på dynamikken i den internasjonale våpenhandelen.
Med nedgangen i russiske eksportleveranser har europeiske leverandører som Tyskland, Frankrike og Italia fått større plass på verdensmarkedet, ettersom flere land søker alternativer til russisk militært utstyr.
Hvordan SIPRI måler den globale våpenhandelen
SIPRI-analysen undersøker faktiske våpenoverføringer, i stedet for annonserte kontrakter.
Blant systemene som vurderes er:
- kampfly
- luftforsvarssystemer
- stridsvogner og pansrede kjøretøy
- tungt artilleri
- militære skip
- missilplattformer
Instituttet samler sine data basert på åpne kilder, myndighetsrapporter og informasjon fra forsvarsindustrien, og gir dermed et omfattende bilde av globale trender i våpenhandelen.
+ Britiske marinesoldater dukker opp fra ubåt i Arktis og simulerer hemmelig angrep
Kilde og bilder: SIPRI | Wikimedia. Dette innholdet ble laget med hjelp av KI og gjennomgått av redaksjonsteamet.
