Den amerikanske marinen ønsker hangarskipsbaserte droner med en rekkevidde på 1 000 nautiske mil

Et ubemannet MQ-25-fly fra Boeing mottar operative instruksjoner på flydekket om bord på hangarskipet USS George H.W. Bush (CVN 77). Foto: U.S. Navy / DVIDS
Et ubemannet MQ-25-fly fra Boeing mottar operative instruksjoner på flydekket om bord på hangarskipet USS George H.W. Bush (CVN 77). Foto: U.S. Navy / DVIDS

Den amerikanske marinen har satt som mål at den neste generasjonen taktiske droner for hangarskip skal kunne angripe mål som befinner seg minst 1 000 nautiske mil fra fartøyet, uten å være avhengig av lufttanking.

Kravet inngår i en forespørsel om informasjon publisert av Naval Air Systems Command (NAVAIR), som søker forslag til den fremtidige Air Wing of the Future (AWOTF), bestående av bemannede og ubemannede luftfartøy.

De nye dronene skal kunne utføre et bredt spekter av oppdrag, blant annet overflatekrigføring, angrep mot bakkemål, antiubåtkrigføring, luftvern, elektronisk krigføring, etterretning, rekognosering, mobilitet og logistisk støtte.

USS Theodore Roosevelt (CVN 71). Foto: U.S. Navy / DVIDS
Hangarskip av Nimitz-klassen – USS Theodore Roosevelt (CVN 71). Foto: U.S. Navy / DVIDS

I tillegg til den lange rekkevidden krever marinen at designene er kompatible med hangarskipene i Nimitz- og Ford-klassen, tar mindre plass på dekkene og kan integreres med dagens kontrollsystemer for ubemannede luftfartøy.

Produsentene må også presentere løsninger med høy grad av autonomi, som kan utføre oppgaver som avgang og landing på hangarskip, endring av oppdrag under flyging, unnvikelse av trusler og til og med automatisert lufttanking.

MQ-25 Stingray. Foto: DVIDS
MQ-25 Stingray. Foto: DVIDS

Forslaget er en del av arbeidet med gradvis å erstatte dagens flyvinger basert på fjerdegenerasjons kampfly med en styrke bestående av femte- og sjettegenerasjons fly som opererer sammen med droner.

Ifølge marinen anses økt rekkevidde som avgjørende på grunn av motstandernes voksende sjømålskapasiteter, som tvinger hangarskipene til å operere stadig lenger unna kampområdene. Droner med stor utholdenhet vil utvide aksjonsradiusen til hangarskipsgruppene, redusere avhengigheten av tankfly og øke overlevelsesevnen i høyintensive konflikter.

Kravet ligger også nær målene som er fastsatt for marinens fremtidige sjettegenerasjons kampfly, og følger lignende initiativer som allerede er kunngjort av det amerikanske luftforsvaret for dets nye kampfly og samarbeidende kampdroner.

Et samarbeidende kampfly av typen YFQ-42A fra General Atomics tar av under flytester på et testområde i California. Foto: DVIDS
Et samarbeidende kampfly av typen YFQ-42A fra General Atomics tar av under flytester på et testområde i California. Foto: DVIDS

Selv om MQ-25 Stingray er den første hangarskipsbaserte dronen i den nye generasjonen og ventes å bli satt i operativ tjeneste snart, arbeider marinen fortsatt med å definere egenskapene til fremtidige Collaborative Combat Aircraft (CCA). Selskaper som Anduril, Boeing, General Atomics og Northrop Grumman utvikler allerede konsepter for disse luftfartøyene, blant annet modeller som kan operere fra hangarskip og til og med fra andre fartøy ved hjelp av vertikal avgang og landing.

Den nye forespørselen om informasjon understreker at marinestyrken fortsatt finjusterer strategien sin, men opprettholder målet om at mer enn 60 % av de hangarskipsbaserte luftfartøyene i fremtiden skal være ubemannede, noe som vil øke rekkevidden og kampkapasiteten til amerikanske marinestyrker betydelig.

+ Saab inngår milliardkontrakt for å utstyre den tyske marinens nye fregatter

Kilde: The War Zone | Foto: U.S. Navy / DVIDS | Dette innholdet ble laget med hjelp av kunstig intelligens og gjennomgått av redaksjonen

Back to top